Hun som kunne vært Queen of Pop istedenfor Madonna!

I kveld opptrer popdronningen Madonna for enorme menneske-mengder i Oslo og er uten sammen-likning verdens største kvinnelige artist på tross av at hun ikke har levert en plate av betydning siden Ray of Light og at hennes største hits ble spilt inn på 80-tallet!

Isteden for å skrive en hyllest til popikonet Madonna velger jeg å fokusere på en av de andre popdronningene fra 80-tallet (For den gang var det mange som kjempet om tronen).

Dagens blogg handler om Kim Wilde!

Kim Wilde tok England med storm i 1981 da hun slo igjennom med med New Wave-klassikeren «Kids in America».

Den vakre unge popstjernen fulgte opp med singlene Chequered Love" og "Water on Glass" og opplevde stor suksess i Europa og resten av den vestlige verden, med unntak av USA der man hadde en noe lunken holdning til Englands nye pophåp.

Dette endret seg noe i løpet av 1982 da hennes album nummer 2, "Select", oppnådde gode listeplaseringer over hele verden og singlene "Cambodia" og "View From a Bridge" ble rene landeplager, spesielt i Europa.

Årene fra 1983 til 1985 representerte et lite skritt tilbake karrieremessig for Kim ettersom albumene "Catch As Catch Can" og "Teases & Dares", samt singlene "Love Blonde", "The Second Time" og "Rage to Love" kun oppnådde gode salgstall i Storbritannia, Frankrike og Irland.

Dette gjorde at mange spådde Kim Wildes abdikasjon fra tronen til fordel for fremadstormende popprinsesser som Madonna, Sam Fox og Sabrina. Disse spådommene skulle snart bli gjort til skamme.

I 1986 kom albumet "Another Step" der Kim Wilde hadde vært med å skrive og produsere mesteparten av sangene og således selv tok grep rundt egen karriere.

Den første singelen fra plata, "Schoolgirl" var en suksess i Storbritannia, men floppet i resten av Europa og USA. Det var først da singel nummer to ble sluppet at Kim Wildes popularitet steg til uante høyder.

Dette var platas eneste coverlåt, en nyinnspilling av "The Surpremes"-låta, "You Keep Me Hangin' On" og den toppet raskt listene over hele den vestlige halvkule, inklusive USA.

Prestasjonen med å være en kvinnelig artist fra England og toppe listene i USA er ennå tydeligere når man legger til at før Kim hadde kun Petula Clark, Lulu, Sheena Easton, og Bonnie Tyler greid dette.

De to neste singlene, "Another Step (Closer to you)" og "Rocking around the Christmas Tree" (i duett med komikeren Mel Smith) var også store suksesser og i 1987 gav Kim Wilde ut sitt mestselgende album, "Close" med hitsinglene "Hey Mr.Heartache", "You Came", "Never Trust a Stranger" og "Four Letter Word".

De første årene etter verdenssuksessen i 86-87 produserte Kim Wilde flere album, men magien fra de gode årene var borte og platesalget stupte for hver nytt album.

Etterhvert la hun popkarrieren på hylla og konsentrerte seg om å skape en TV-karriere istedet.

Den dag i dag er Kim Wilde mest kjent for TV-seriene "Better Gardens" og "Garden Invaders" der hun viser fram flotte engelske hager eller kommer med tips til hvordan man kan pusse opp og forskjønne hagen sin med enkle grep.

Hun har også skrevet bøkene "Gardening With Children" og ."The First-time Gardener".

Disse har solgt svært godt og blitt oversatt til en rekke språk.

Livet veier er i sannhet merkelige: Dama som en gang gjorde Madonna rangen stridig som popens yppersteprestinne er i dag blitt en slags engelsk kryssning av Toppen Bech og Hilde Hummelvoll.

Jeg kan ikke si at jeg liker det, men det er lite annet å gjøre med det enn å spille "You Keep Me Hangin' On" på høyt volum og kjenne hvordan dette er en av de få poplåtene fra 80-tallet som låter like godt den dag i dag.

Akkurat det kan ingen ta ifra Kimmy!

Prinsen har ridd inn i solnedgangen

80-tallets suverent største artist, Michael Jackson, døde natt til 26. juni av hjertestans 50 år gammel. De siste 15 årene til mannen som ga oss monsterhitene, Billie Jean, Beat It, Black or White og I Just Cant Stop Loving You, var preget av pedofilianklager, økonomiske problemer/konkurs, ustabil psyke og en kropp i forfall pga utallige plastiske operasjoner.
Om MJ vil bli husket i all framtid som "The King of Pop" eller om hans ettermæle snarere vil gå i retning av "Waco-Jacko" er et åpent spørsmål, men hans posisjon som en trendsettende artist og låtskriver er udiskutabelt.
Helt fra sine første opptredner med søskenflokken i gruppa "The Jackson 5" viste gutten fra Indiana at han var noe helt utenom det vanlige.
Da han i 1979 gikk solo med albumet Off the Wall satte han en ny standard for popmusikk, og den dag i dag står fortsatt låter som Rock with you, Off the wall og ikke minst Dont stop till you get enough som eksempler på det ypperste av 70-talls disco.
Albumet Bad fra 1987 er enda sterkere og inneholder kanskje flere pophits enn noe annet album fra 80-tallet. Bad, The way you make me feel, Leave me alone, Liberian girl, I just cant stop loving you, Man in the Mirror, Smooth Criminal, Dirty Diana er alle sammen førsteklasses poplåter som enhver artist ville vært stolt av å ha på sin CV.
Når begge disse albumene havner i skyggen soer det det meste om hvor enestående Thriller faktisk er.
Salgstall og kvalitet har som regel liten sammenheng. Det beste eksemplet på det er at Smurfeplata med Geir Børresen fortsatt er en av Norgeshistoriens mest solgte plater, uten at særlig mange vil med hånden på hjertet vil hevde at det er en av Norgeshistoriens beste.
Når Thriller fortsatt er verdens mest solgte plate er det imidlertid ikke vanskelig å argumentere for at den også er en av tidenes beste.
Låtmaterialet er utrolig sterkt. Hitrekka med Billie Jean, Beat It og Thriller tar rotta på det aller meste og på nivået like under finner vi låter som Wanna be starting somethin, PYT, Lady of my life, Human Nature og The girl is mine.
Legger man till en tidløs innspilling og produksjon og en ung, spennende og spektakulær artist skjønner man litt av hvorfor unge Michael Jackson tok verden med storm i 1982 og løftet popmusikk til høyder ingen hadde trodd var mulig.
Han var i sannhet "The king of Pop"!
Tiden mellom Thriller fra 1982 og Bad fra 1987 var en lang susesshistore med verdensturneer, USA for Africa, duetter med størrelser som Mick Jagger og Paul McCartney (og det var de to sistnevnte som solte seg i glansen av MJ og ikke omvendt).
En del tåpelige plastiske operasjoner førte til mindre heldige avisoppslag, men allikevel hadde Motowns store sønn verden for sine føtter.
Epilogen etter 1987 og fram til i dag er, med unntak av enkelte brukbare poplåter, sørgelig lesning og forbigåes i stillhet.

Selv om det er et dårlig tidspunkt å si dette trenger spørsmålet seg allikevel fram:
Hvordan ville Jackos ettermæle vært om han hadde død på 80-tallet, da han fortsatt var ung, sprek og vakker.
Jeg tror han ville vært et ikon på linje med James Dean, Jimi Hendrix og Marilyn Monroe, og jeg har fortsatt et håp om at han vil bli husket som popprinsen som tok verden med storm på slutten av 70-tallet, og ikke en gal mann med tamme apekatter og forkjærlighet for unge gutter.
RIP, Jacko og god tur hjem til Neverland.