fredag 26. juni 2009

Prinsen har ridd inn i solnedgangen


80-tallets suverent største artist, Michael Jackson, døde natt til 26. juni av hjertestans 50 år gammel. De siste 15 årene til mannen som ga oss monsterhitene, Billie Jean, Beat It, Black or White og I Just Cant Stop Loving You, var preget av pedofilianklager, økonomiske problemer/konkurs, ustabil psyke og en kropp i forfall pga utallige plastiske operasjoner.
Om MJ vil bli husket i all framtid som "The King of Pop" eller om hans ettermæle snarere vil gå i retning av "Waco-Jacko" er et åpent spørsmål, men hans posisjon som en trendsettende artist og låtskriver er udiskutabelt.
Helt fra sine første opptredner med søskenflokken i gruppa "The Jackson 5" viste gutten fra Indiana at han var noe helt utenom det vanlige.
Da han i 1979 gikk solo med albumet Off the Wall satte han en ny standard for popmusikk, og den dag i dag står fortsatt låter som Rock with you, Off the wall og ikke minst Dont stop till you get enough som eksempler på det ypperste av 70-talls disco.
Albumet Bad fra 1987 er enda sterkere og inneholder kanskje flere pophits enn noe annet album fra 80-tallet. Bad, The way you make me feel, Leave me alone, Liberian girl, I just cant stop loving you, Man in the Mirror, Smooth Criminal, Dirty Diana er alle sammen førsteklasses poplåter som enhver artist ville vært stolt av å ha på sin CV.
Når begge disse albumene havner i skyggen soer det det meste om hvor enestående Thriller faktisk er.
Salgstall og kvalitet har som regel liten sammenheng. Det beste eksemplet på det er at Smurfeplata med Geir Børresen fortsatt er en av Norgeshistoriens mest solgte plater, uten at særlig mange vil med hånden på hjertet vil hevde at det er en av Norgeshistoriens beste.
Når Thriller fortsatt er verdens mest solgte plate er det imidlertid ikke vanskelig å argumentere for at den også er en av tidenes beste.
Låtmaterialet er utrolig sterkt. Hitrekka med Billie Jean, Beat It og Thriller tar rotta på det aller meste og på nivået like under finner vi låter som Wanna be starting somethin, PYT, Lady of my life, Human Nature og The girl is mine.
Legger man till en tidløs innspilling og produksjon og en ung, spennende og spektakulær artist skjønner man litt av hvorfor unge Michael Jackson tok verden med storm i 1982 og løftet popmusikk til høyder ingen hadde trodd var mulig.
Han var i sannhet "The king of Pop"!
Tiden mellom Thriller fra 1982 og Bad fra 1987 var en lang susesshistore med verdensturneer, USA for Africa, duetter med størrelser som Mick Jagger og Paul McCartney (og det var de to sistnevnte som solte seg i glansen av MJ og ikke omvendt).
En del tåpelige plastiske operasjoner førte til mindre heldige avisoppslag, men allikevel hadde Motowns store sønn verden for sine føtter.
Epilogen etter 1987 og fram til i dag er, med unntak av enkelte brukbare poplåter, sørgelig lesning og forbigåes i stillhet.

Selv om det er et dårlig tidspunkt å si dette trenger spørsmålet seg allikevel fram:
Hvordan ville Jackos ettermæle vært om han hadde død på 80-tallet, da han fortsatt var ung, sprek og vakker.
Jeg tror han ville vært et ikon på linje med James Dean, Jimi Hendrix og Marilyn Monroe, og jeg har fortsatt et håp om at han vil bli husket som popprinsen som tok verden med storm på slutten av 70-tallet, og ikke en gal mann med tamme apekatter og forkjærlighet for unge gutter.
RIP, Jacko og god tur hjem til Neverland.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar