Om penger og banker og lettlurte nordmenn....

Jeg ser i avisene at DNBnor og muligens også en del andre banker har tapt en sak i bankklagenemda og kan bli nødt til å betale erstatning til de kundene som har kjøpt urealistiske spareprodukter.
Det er jo vel og bra at lettlurte mennesker får tilbake pengene sine når de har blitt bondefanget, men det er vel også fortsatt sånn i kongeriket Norge at det ikke er forbudt å være dum?

Når du blir tilbudt et produkt med "garantert" høyere avkastning enn allminnlig sparekonto, og "ingen risiko", bør det vel ringe noen varsellamper?
Og når banken vil at du skal låne penger hos dem for deretter å sette dem inn i deres spareprodukter bør da vel de fleste skjønne at dette lukter ille?

Hvis dette var garanterte overskudd ville jo selvsagt banken investert pengene selv og ikke lånt dem ut til deg for at du skulle bli rik uten risiko!

Alt for mange nordmenn tror desverre at banken er en god venn om vil dem det aller beste.
Sannheten er jo at banken kun er ute etter en ting: Pengene dine!

Så når banken tilbyr deg et produkt er det ikke for at du skal tjene eller spare penger, men for at de vil ha kloa i pengene dine. Likeledes er det når banken tilbyr deg et produkt som er for godt til å være sant (som det overnevnte produktet). Da er produktet faktisk ikke sant!

Men tilbake til det vesentlige: Dersom disse enkle sjelene som har kjøpt kompliserte spareprodukter i den tro at banken vil dem vel skal få erstattet sine tap, hvem skal da betale regninga?
Jo, det skal vi andre. Straks bankene vet hvor myede må ut med i erstatning vil regningen bli dyttet over på oss som har sparepenger i banken, lønnskonto eller lån.
Vi vil oppleve litt høyere lånerente, lavere innskuddsrente og økte avgifter slik at banken får dekket tapet sitt.

Det er da jeg begynner å undres om det er rett!
Er det rett at vi som luktet ugler i mosen og ikke ble med på fantaspakkene til bankene skal dekke tapet til tullingene som svelget både agn, krok, søkke og snøre?
Jeg sier nei!

Petters blogg

Vet ikke helt om jeg har forstått dette med blogging, men ettersom flere av mine nærmeste (både i familie og vennekrets) har anbefalt meg å opprette en blogg for å kunne øse ut eder og galle på nettet, istedenfor under storfamiliens søndagsmiddag, velger jeg å gjøre et forsøk.

Dagens tema er noe så trivielt som blåposer.
Disse ukledelige, lyseblå plastposene som vi må ta på oss på diverse legesentre, biblioteker og andre offentlig instiusjoner der en hardt presset kommuneøkonomi har gjort at utgiftene til renhold er kuttet til et absolutt minimum og man må ty til slike tiltak for å kunne forsvare mangelen på gulvvask.
Jeg har ennå tilgode å se blåposer i bruk der hvor fintfolk som ordfører, rådmann og andre kommunetopper ferdes.
På gølvet derimot er de flittig i bruk og særlig på d arenaer som særlig frekventeres av gamle, syke, trygdede, uføre og barn og unge.

Disse samfunnets minste og svakeste skal altså i tillegg til alle sine andre plager også være nødt til å loffe rundt med idiotisk plast rundt føttene!
Er det noen mening i dette da?
Og ikke minst. Er det bra for miljøet at vi dropper vaskinga og istedet pøser ut hundretusenvis av nye plastprodukter?
Spesielt det siste skulle jeg ønske det gikk an å få et svar på fra klokere og mer beleste hoder enn mitt eget...

Men i fall det er så miljøvenlig og bra med blåposer, og man i tillegg sparer penger på vaskinga er det jo merkelig at ingen private bedrifter velger denne løsningen.
Jeg har ennå ikke sett en privat bedrift som praktiserer blåpose-politikk.
De to opplagte årsakene er, som tidligere nevnt, at man ser teit ut med dem, og at det er litt slitsomt å bøye seg for å ta dem av og på.

Personlig mener jeg at bedrifter som i disse tider trenger krisepakker fra staten for å ikke bukke under, samtidig burde forpliktes til å starte med blåposer.
Det ville gjøre meg svært godt, både fysisk og psykisk, å se meglere, direktører, bilselgere, konsulenter, finansrådgivere og disponenter med poser på beina.

Og til sist: Når det nå engang er satt fram blåposer til foreldrene som skal hente og levere unger på SFO på Saksvik Skole så tar jeg selvsagt på meg disse når ungene mine skal hentes eller leveres.
Jeg ser litt teitere ute enn vanlig med dem, og det er slitsomt til en gammel rygg å bøye seg to ekstra ganger hver morgen for å ta dem av og på, men jeg gjør det både fordi jeg vet hvor skittent det blir om alle går inn med sko på, delvis for å vise respekt for de som jobber der.
Jeg tilhører desverre mindretallet...

De fleste foreldre labber inn med sko på (Mannfolka er selvsagt de værste) og gi fullstendig faen i både de ansatte og ungene og kommenterer du at de har glemt posene blir de kjempefornærmet!?
Viktige folk trenger kanskje ikke å ta hensyn til unger eller de som har som jobb å passe unger?