Om penger og banker og lettlurte nordmenn....

Jeg ser i avisene at DNBnor og muligens også en del andre banker har tapt en sak i bankklagenemda og kan bli nødt til å betale erstatning til de kundene som har kjøpt urealistiske spareprodukter.
Det er jo vel og bra at lettlurte mennesker får tilbake pengene sine når de har blitt bondefanget, men det er vel også fortsatt sånn i kongeriket Norge at det ikke er forbudt å være dum?

Når du blir tilbudt et produkt med "garantert" høyere avkastning enn allminnlig sparekonto, og "ingen risiko", bør det vel ringe noen varsellamper?
Og når banken vil at du skal låne penger hos dem for deretter å sette dem inn i deres spareprodukter bør da vel de fleste skjønne at dette lukter ille?

Hvis dette var garanterte overskudd ville jo selvsagt banken investert pengene selv og ikke lånt dem ut til deg for at du skulle bli rik uten risiko!

Alt for mange nordmenn tror desverre at banken er en god venn om vil dem det aller beste.
Sannheten er jo at banken kun er ute etter en ting: Pengene dine!

Så når banken tilbyr deg et produkt er det ikke for at du skal tjene eller spare penger, men for at de vil ha kloa i pengene dine. Likeledes er det når banken tilbyr deg et produkt som er for godt til å være sant (som det overnevnte produktet). Da er produktet faktisk ikke sant!

Men tilbake til det vesentlige: Dersom disse enkle sjelene som har kjøpt kompliserte spareprodukter i den tro at banken vil dem vel skal få erstattet sine tap, hvem skal da betale regninga?
Jo, det skal vi andre. Straks bankene vet hvor myede må ut med i erstatning vil regningen bli dyttet over på oss som har sparepenger i banken, lønnskonto eller lån.
Vi vil oppleve litt høyere lånerente, lavere innskuddsrente og økte avgifter slik at banken får dekket tapet sitt.

Det er da jeg begynner å undres om det er rett!
Er det rett at vi som luktet ugler i mosen og ikke ble med på fantaspakkene til bankene skal dekke tapet til tullingene som svelget både agn, krok, søkke og snøre?
Jeg sier nei!