I dag er det klart for Bondegård Games 09, på gården til Maren og Trond, og undertegnede er den eneste som kan representere klanens farger på en respektabel måte ettersom broder Andreas har funnet det betimelig å bli lagt inn på St. Olavs med vann i lungene.
Til å være nærmere 40 enn 30 år er jeg i rimelig god form og vant like godt hele turneringen i fjor. Jeg reiser derfor oppover til Støren med tittelforsvarerens tunge forventninger på mine allerede slitne skuldre og kjenner at vonde tanker strømmer på.
De fleste utfordrerne er godt trente mennesker som fortsatt befinner seg på i de glade 20-årene og dermed har gode forutsetninger for å gruse en "gamlis" med musikksmak fra forrige årtusen og slitasjeskader i både muskler og ledd.
I speilet på badet ser jeg en tydelig og stadig mer framtredende kulemage.
Den vokser ikke fort, men den er der og øker stadig mer og mer.
Da er det en fattig trøst at man fortsatt er fyldig i håret og har de fleste tennene i behold...
Når den dominerende elefanten taper kampen mot yngre rivaler forlater den flokken og begynner den å streife ensom rundt på savannen og er mannevond og plager både sebra, sjiraff og gnu.
Når mannfolk merker at de yngre har passert dem og forfallet har begynt kjøper de seg motorsykkel eller sportsbil og er en fare for folk og fe.
Jeg har ingen planer om hverken Harley eller Ferrari. Jeg vil heller ikke forlate flokken, men lover å kjempe til siste sekund for å forsvare tittel, revir og stolthet!
Om jeg taper skal det i hvert fall koste litt å slå meg...
lørdag 22. august 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar